{"product_id":"2940149102884","title":"Markens gr\u0026oslash;de, Anden del","description":"Sellanraa er ikke længer et øde Sted, her er syv Mennesker med smaat og stort. Men i den korte Tid Slaatten stod paa kom det ogsaa en og anden Fremmed, Folk som skulde se Slaamaskinen, Brede naturligvis som Førstemand, men ogsaa Aksel Strøm kom og Naboerne nedenfor helt ned til Bygden. Og fra andre Siden av Fjældet kom Oline. Hun var uforgjængelig.\u003cbr\u003eOline kom heller ikke denne Gang uten Nyheter fra sin Bygd, hun møtte aldrig tom op: nu var Regnskapet hans Gammel-Sivert gjennemgaat og det fandtes ingen Formue efter ham! Intet!\u003cbr\u003eHer knep Oline Munden sammen og saa fra den ene til den andre: Naa, gik det ikke et Suk gjennem Stuen? faldt ikke Taket ned? Eleseus var den første som smilte: Hvorledes er det, heter ikke du efter han Sivert Morbror? spør han dæmpet. — Lille-Sivert svarer like saa dæmpet: Jo. Men jeg forærte dig alt som faldt efter ham. — Hvormeget var det? — Mellem fem og ti Tusen. — Daler? ropte Eleseus pludselig og hærmet efter Sivert.\u003cbr\u003eOline syntes vel ikke at Stunden var til at spøke i, aa hun selv var blit saa snytt og endog ved Gammel-Sivert sin Kiste hadde hun opbydd al sin seige Kraft og graatt Taarer. Eleseus visste jo selv bedst hvad han hadde skrevet: saa og saa meget til Oline, en Støttestav i hendes Alderdom — hvor var Staven blit av? Lagt over et Knæ og brutt.\u003cbr\u003eStakkars Oline, hun kunde gjærne ha arvet litt, det vilde ha blit det eneste gyldne Glimt i hendes Liv! Hun var ikke forvænnet. Øvet i Ondt, javel, vant til at stride sig frem med Knep og Smaabedragerier fra Dag til Dag, stærk alene ved at sprede Sladder, ved at gjøre sin Tunge frygtet, javel. Men intet vilde nu ha kunnet gjøre hende værre, en Arv mindst av alt. Hun hadde i hele sit Liv arbeidet, hadde født Børn og lært dem sine egne faa Haandgrep, tigget til dem, kanske ogsaa stjaalet til dem, men berget dem — en Mor i de smaa Forhold. Hendes Ævner var ikke ringere end andre Politikeres Ævner, hun virket for sig og sine, talte for Stunden og reddet sig, tjente hjem en Ost paa det, en Haandfuld Uld paa det, ogsaa hun kunde leve og dø i banal og uoprigtig Slagfærdighet. Oline — kanske Gammel-Sivert et Øieblik hadde husket hende som ung, som pen og rød, men nu er hun gammel og vanskapt, et Portræt av Ødelæggelsen, hun skulde været død. Hvor skal hun jordes? Hun har ikke sit eget Familjegravsted, hun blir sandelig sænket ned i en Kirkegaard til lutter fremmede og ukjendte Benrester, der havner hun. Oline, født og død. Hun var ung engang. En Arv til hende nu paa Faldrepet? Javel, et eneste gyldent Glimt, og en Trælkvindes Hænder vilde ha foldet sig et Øieblik. Retfærdigheten vilde ha indhentet hende med sin sene Løn fordi hun tagg til sine Børn, kanske ogsaa stjal til dem, men ialfald berget dem. Et Øieblik — og Mørket vilde atter herske i hende, Øinene skule, Fingrene lete: Hvormeget er det? vilde hun si, ikke mere? vilde hun si. Hun vilde atter ha Ret. Hun var mange Ganger Mor og realiserte Livet, det var stor Løn værd.\u003cbr\u003eAlt slog feil. Gammel-Sivert sine Regnskaper var nu efter Eleseus’ Gjennemsyn blit nogenlunde greie, men Gaarden og Kua, Naustet og Noten kunde snaut nok dække Underbalancen i Kassen. Og at det i det hele tat gik saapas godt som det gik skyldtes for en Del Oline, hun var saa opsat paa at det skulde bli en Rest til hende selv at hun fremdrog glemte Poster som hun som gammel Sladderkjærring visste om, eller Poster som Revisionen vilde overse med Vilje for ikke at gjøre agtværdige Sambygdinger Mén. Den Pokkers Oline! Og hun lastet heller ikke nu Gammel-Sivert selv, han hadde saavisst testamenteret av et godt Hjærte og der vilde ha blit rundelig efter ham, men de to Mænd av Herredsstyret som greidde med Saken hadde snytt hende. Men engang skal alt komme for den Alvidendes Ører! sa Oline truende.\u003cbr\u003eForunderlig, hun saa intet latterlig i at hun var blit nævnt i Testamentet, det var trods alt en Ære, ingen av hendes Gelikere var nævnt der!\u003cbr\u003eFolkene paa Sellanraa tok Ulykken med Taal, de var nu heller ikke helt uforberedte. Inger kunde rigtignok ikke forstaa det: han Sivert Bror som al sin Dag var saa rik! sa hun. — Han kunde ha staat en rank og rik Mand indfor Lammet og Tronen, men de har røvet han! sa Oline. — Isak stod færdig til at gaa nedover Marken og Oline sa: Det var Skrôt du skulde bort, Isak, saa faar jeg ikke se Slaamaskinen. Du har jo faat Slaamaskine, er det ikke saa? — Jo. — Ja det snakker de paa. Og at hun slaar fortere end som Hundrede Ljaaer.","brand":"Lost Leaf Publications","offers":[{"title":"Default Title","offer_id":47168689897712,"sku":"2940149102884","price":0.99,"currency_code":"USD","in_stock":true}],"thumbnail_url":"\/\/cdn.shopify.com\/s\/files\/1\/0737\/7593\/9824\/files\/2940149102884_p0.jpg?v=1763712919","url":"https:\/\/shop-qa.barnesandnoble.com\/products\/2940149102884","provider":"Barnes \u0026 Noble (DEV)","version":"1.0","type":"link"}